Kunnskap om hjernen og hvordan nervecellene arbeider er viktig i forståelsen av tinnitus.
Alle har en kontinuerlig aktivitet i hjernen, og i svært stor grad er dette aktivitet vi ikke er bevisst. Denne aktiviteten kalles spontanaktivitet. Omgivelseslyder og hendelser holder oss opptatt av andre ting enn å registrere uinteressant spontanaktivitet i hjernen.
Alle mennesker kan bli bevisst sin spontanaktivitet dersom man oppholder seg i et ekkofritt rom. Dette ble vist i et forsøk allerede i 1956. Dersom hjernen ikke får noen lyd utenfra, vil den rette fullt fokus på egenprodusert aktivitet og lyden av dette.
Subjektiv tinnitus er ingen sykdom, men kan være et symptom på ulike skader eller sykdommer. Subjektiv tinnitus oppleves fordi det er en aktivitet i nervesystemet som av ulike årsaker har blitt fanget opp og som blir behandlet som viktig lyd av hjernen
Objektiv tinnitus er et begrep som dekker opplevelsen av lyd i hodet, men som også er hørbar for andre for eksempel ved å lytte med stetoskop. Dette opptrer sjelden, kun ca 1 % av mennesker som opplever tinnitus viser seg å være i denne kategorien. Årsaken til dette fenomenet er rytmiske sammentrekninger i muskler i ganen eller i mellomøret. Det kan være ulike tilstander i blodårer som kan gi en klikkende eller pulserende form for objektiv tinnitus. Dette er sjeldne tilfeller, men siden de er mulige å behandle vil de være viktige å diagnostisere.
Hørselshemmede har større risiko for tinnitus enn normalthørende. Et hørselstap reduserer lydstyrken fra omgivelseslydene og gjør det vanskeligere å høre. Hjernen er løsningsorientert og møter denne utfordringen med å justere opp den ”indre volumkontrollen” som alle mennesker har, i et forsøk på å høre så godt som mulig. Det er kroppens reaksjon på å forsøke å kompensere for en skade. En slik oppjustering i hørselssystemet øker spontanaktiviteten.
Normalthørende kan også oppleve tinnitus. Dette kan skyldes at skaden i hørselssystemet er så liten at den ikke er målbar, men likevel påvirker denne "indre volumkontrollen". Det kan også skyldes at det er defekt nerveaktivitet et annet sted i kroppen som blir fanget opp i hjernen og mistolket som et viktig signal i hørselssystemet. Tinnitus kan f. eks. oppstå i forbindelse med hode- og nakkeskade, som whiplash eller kjeveleddsproblemer.
Studier viser at flere systemer i hjernen er involvert ved opplevelsen av tinnitus. Tinnitus er ofte knyttet opp til en følelsesmessig reaksjon og kan gi utslag i flere ulike plager. Det er ingen sammenheng mellom opplevelsen av styrke på tinnitus og grad av plager, men det er gjerne en sammenheng mellom grad av plager og livsstil. Stress og andre ytre faktorer som samlivsbrudd, dødsfall, sykdom i nær familie osv. kan påvirke opplevelsen av tinnitus.
Vi har alle et bibliotek i hjernen over lyder ”vi kan” og vet hva er. Når lyd kommer til hjernebarken sammenlignes lydens mønstre med tidligere kjente lyder, og lyden blir kategorisert som enten nøytral, positiv eller negativ. Kjente lyder vi tidligere har kategorisert som uinteressante, får nøytral merkelapp og vekker ingen følelser hos oss. Dette kan for eksempel være sus fra kjøleskapet ditt: Det summer og går, og det skal mye til før du reagerer på den. Kanskje du har erfart at du like gjerne oppdager lyden i det den blir borte enn at du er oppmerksom på den når den står der og jobber som vanlig?
Når vi hører et nytt og ukjent signal som hjernen ikke finner et minne til, er nødt til å få en så tydelig merkelapp at den blir behandlet – inntil du har funnet ut hva det er. For alt du vet, kan det være en viktig lyd! Lyden får en negativ merkelapp, noe som fører til en lett aktivering av senteret for følelser, det limbiske system, og det autonome nervesystemet. Denne merkelappen blir hengende på til lyden er sjekket ut og eventuelt merkelappen byttes til nøytral. Si du er på besøk hos en venn med et helt annet kjøleskap enn du er vant til. Når det begynner å dure i vennens kjøleskap vil du kunne legge godt merke til det, mens vennen din reagerer kanskje ikke i det hele tatt. Når du har funnet ut hva lyden skyldes, kan du glemme den. Lyden finnes fremdeles, men filtreres før den kommer til din bevissthet. Du ønsker naturligvis å fokusere på andre lyder enn kjøleskapet når du er på besøk hos din venn.
Dersom en lyd blir oppfattet som forstyrrende, skremmende, ukjente eller forvirrende, vil lyden kunne fremkalle følelser av frykt eller irritasjon eller til og med sinne. Tenk igjen på din venns kjøleskap: Til stadighet må du spørre om igjen hva som blir sagt fordi den forstyrrer din hørsel eller din konsentrasjon. Klarer du å filtrere vekk lyden da? Mest sannsynlig ikke.
Dersom det hektes en alvorlig ”følelsesmerkelapp” på opplevelsen av lyden, som f. eks. frykt, vil det autonome nervesystem aktiveres. Helt automatisk øker pulsen og muskelspenninger, og ulike ”kriseteorier” kan oppstå i kroppen. Følelsene knyttet til lyden kan forsterkes og kroppen mobiliserer et urinstinkt som ”kamp og flukt”- reaksjon. Et slikt reaksjonsmønster kan man se hos tinnituspasienter. Reaksjonen på lyden kan bli selvforsterkende dersom man fortsetter å ha denne aktiviteten i hodet uten å få avklart opprinnelsen, sammenhengene eller lært hvordan man skal takle det.
Kilde: Møller m. fl. (2011); Eggermont (2012)
Les om Ørets anatomi