I tradisjonell behandling er utredning og behandling oftest to atskilte deler. Når det gjelder tinnitus kan en grundig utredning gi positiv effekt på opplevelsen av tinnitus, og således ha en behandlende effekt. Etter de grunnleggende audiologiske undersøkelsene er gjennomført og analysert, tar vi beslutning om behov for behandling.
Vi vurderer dette ut i fra:
Alt etter grad av plager vil det videre bli vurdert behov for eventuell grundigere audiologisk utredning. I sjeldnere tilfeller kan det også bli snakk om supplerende undersøkelser, som MR av hjerne og/eller tinningbein for å utelukke svultser, MR angiografi (kartlegging av karforløp) eller viderehenvisning til andre spesialister (nevrolog, oralkirurg, tannlege, psykolog eller psykiater).
Ved tinnitus poliklinikk har vi en helhetlig tilnærming, med utgangspunkt i grundig individuell behovskartlegging. Grad av plagethet og hvilke følgesymptomer den enkelte pasient har, er avgjørende for hvilket behandlingstilbud pasienten får tilbud om. Det vil også være av avgjørende betydning om pasienten har lydoverfølsomhet. I så fall vi vektlegger vi å behandle dette først.
Det er viktig med opplæring og veiledning i mekanismer rundt tinnitus og lydoverfølsomhet. Det blir gitt slik informasjon både i grupper og i form av individuelle samtaler. De fleste pasientene får også en audiologsik oppfølging med utprøving av lydgenerator, kombiapparat eller høreapparat eller det blir gitt informasjon om hvordan man skal bruke omgivelseslyder som lydberikelse. Hvor mange konsultasjoner, og hva som er innholdet i hver konsultasjon, vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Underveis i den enkeltes behandlingsforløp vurderes behov for supplerende utredning og behandling, eksempelvis være om det avdekkes en depresjon. En pasient med klinisk depresjon vil for i liten grad være mottakelig for rådgivning og veiledning av våre fagpersoner, og det vil derfor være aktuelt at pasienten henvises videre for å få hjelp i forhold til denne problematikken før videre behandling hos oss.
Tilbake til Behandling i Norge
Tilbake til Behandlingsmodeller