En grundig utredning og diagnostisering av tinnitus er en viktig start på behandlingsforløpet. Informasjon om tinnitusmekanismer hos den enkelte, henger sammen med resultat av utredningen.
Det er flere årsaker til at tinnitus oppstår og det finnes flere tester som kan hjelpe oss til å forstå hvorfor tinnitus har oppstått. Hvis vi ikke måler og prøver å se sammenhenger, finner vi heller ikke eventuelle sammenhenger. Resultatene av testene vil hjelpe oss til å velge hvilken behandling som er riktig, i tillegg kan utredning si oss noe om potensialet for behandlingen.
Tinnitus er relatert til hørselssystemet, og det er derfor hensiktsmessig å foreta en utredning av hørselsfunksjonen. Dette gjøres med internasjonalt standardiserte tester. En del tester er subjektive, noe som innebærer at pasienten må utføre en oppgave. Andre tester er objektive, hvor man har utstyr som gjør jobben. Hvilke tester som skal gjennomføres vurderes individuelt.
Det er viktig å se tinnitusplagene i relasjon med eventuelt hørselstap og eventuell redusert lydtoleranse. Hørselstap og redusert lydtoleranse må behandles før man kan få en god behandling av tinnitusplager.
Spørreskjema
For å få best mulig oversikt over hvordan tinnitus påvirker livskvaliteten, er det utviklet en rekke spørreskjemaer. Ved å fylle ut slike skjemaer før, under og etter behandling kan man lettere evaluere effekten av behandling av tinnitus. Flere skjemaer kan være aktuelle for å måle i hvilken grad pasienten er plaget av sin tinnitus. Ved Tinnitus poliklinikk v/Sørlandet sykehus brukes skjemaet ”Tinnitus Handicap Inventory ” (THI) som et av flere verktøy til å differensiere behandlingstilbudet.
Audiologiske tester
Det finnes mange audiologiske tester som kan inngå i utredning av tinnitus. Rentoneaudiometri er en grunnleggende test som i stor grad indikerer veien videre.
Merk: Det er sjelden behov for å utføre alle testene som beskrives under.
Rentoneaudiometri benyttes for å finne grensen mellom hva som er hørbart og ikke hørbart, altså en høreterskel, brukes en test med pipetoner hvor du må gi beskjed når lyden er hørbar. Testen utføres i lydtett rom og du har hodetelefoner på ørene og en knapp i hånda du skal trykke på når du hører lyd. Det testes for alle typer pipetoner, både lyse, mørke, svake og sterke. Høreterskel for rene toner, som pipelyder, testes med ulike hodetelefoner. Dette for å finne ut om et hørselstap skyldes forhold i mellomøret eller i det indre øret.
Mange tinnituspasienter opplever testen som krevende fordi man blir så intenst fokusert på å lytte. Testen kan ta noe tid, det kan være en forvirrende og slitsom opplevelse. Det er viktig å være trygg på at en skal trykke når en hører en lyd, selv de svært svake, og at audiografen vil ha forståelse for at det ikke alltid er lett å skille tinnitus fra lydene man hører i testen.
Høyfrekvensaudiometri benyttes for å kartlegge rentoneterskler for toner i frekvensområdet fra 8 000 til 16 000 eller 20 000 Hz. Dette kan være aktuelt dersom man gjennom tinnitusanalyse finner ut at frekvensområdet for tinnitus ligger over det tradisjonelle testområdet.
Ubehagsterskel - UCL - måles ved at man gradvis øker signalet på testlyden inntil den som testes angir at lyden er ubehagelig. Ubehagsnivå må ikke forveksles med smerteterskel. Når hørselssystemet er skadet kan man få en unormal oppfattelse av hvor sterke lyder er.
Taleaudiometri gir et bilde av hvor godt eller tydelig man hører vanlig tale, og i mange tilfeller kan den gi indikasjon om mulig bedring av taleoppfattelse med et høreapparat. Denne testen kan også angi om det er et ubehagsnivå for tale og hvor dette nivået ligger. Det er ulike varianter av denne testen.
Tinnitusanalyse er ikke en standard test ved utredning av tinnitus. Å måle en subjektiv tinnitus er ikke mulig. Derimot kan en forsøke å gjenskape en lyd som ligner den pasienten hører - både i styrke og i karakter.
En tinnitusanalyse kan brukes i tilpasning av en lydgenerator, som er et høreapparat som produserer lyd. Den kan si noe om hvordan tinnitus påvirkes av annen lyd, det kan brukes til å vurdere om tinnitus endrer seg i løpet av en behandlingsperiode og om behandlingen har hatt effekt.
Tympanometri måler trykket i mellomøret og bevegeligheten på trommehinnen. Under testen skal man sitte rolig, og en kan kjenner en trykkendring i øret under testen. Hensikten med denne testen vil være å finne ut om det er væske i mellomøret, om det er hull i trommehinnen eller om beinkjeden bak trommehinnen er skadet.
Stapediusrefleksmåling kan måle reaksjonsevnen til muskler i mellomøret som skal reagere når øret utsettes for høy lyd. Dette er en objektiv test hvor man utsettes for noe høy lyd.
Otoakustiske emisjoner – OAE, kan måle en aktivitet som finnes i friske og normale hårceller i det indre øret. Lydene oppstår når cellene beveger seg, enten spontant eller ved lydstimui. Et hørselstap med skade i det indre øret (hårcellene) vil gi dårlige eller ingen svar på OAE. Når det er et hørselstap og OAE er normale, kan det tyde på at skaden er retrocochleær, dvs. at skaden ligger i nervesystemet.
Brainstem Response Audiometry - BRA - hjernestammeaudiometri er en objektiv hørselsmåling. Det måles elektriske signaler i hjernestammen som respons på klikkelyder. Testen kan tas i våken tilstand, i naturlig søvn eller i narkose. Testen er smertefri. Målingen skjer ved at vi setter en propp inn i hvert av ørene. I tillegg plasseres det to elektroder på pannen og en bak hvert øre, på øreflippen eller på kinnet. Via disse elektrodene vil vi kunne registrere elektriske signaler i hjernestammen når det stimuleres med klikkelyder i forskjellig styrke. Testen kan brukes diagnostisk for å stadfeste om skaden sitter i det indre øret eller videre i hørselssystemet, da gjerne i de tilfellene hvor det er sideforskjell i hørsel eller tinnitus. Dessuten kan man også bruke BRA for utredning i forbindelse med nevropati. BRA kan også testes for å følge lyd/hørsel fra øregang til hjernestamme og bruke dette pedagogisk i samtale med pasient.
Hearing In Noise Test - HINT er en internasjonalt standardisert test som måler oppfattelsen av setninger i stillhet og i støy, og sammenligner dette med et normalmateriale. Ved hjelp av denne testen kan man søke å finne forklaring på hvorfor normalthørende med tinnitus kan oppleve å ha dårlig taleoppfattelse i støy.
Røntgen, MR og blodprøver tas for å utelukke at tinnitus kan skyldes en bakenforliggende sykdom, kan røngten, MR eller blodprøver være aktuelt. Noen av disse testene kan tas i primærhelsetjenesten, og andre tester vurderes først etter utredning av hørselsfunksjonen i spesialisthelsetjenesten. For de aller fleste vil dette handle om å utelukke sykdom.
Les om Diagnoser