Overeksponering av lyd og skader i hørselssystemet er den vanligste årsaken til tinnitus, men tinnitus kan også assosieres med flere andre tilstander.
Valg av behandling skal baseres på sykehistorie i kombinasjon med en grundig audiologisk utredning og diagnose, grad av plagethet og evt. hvilke tilleggsplager man har. Fordi det er mange ulike årsaker til tinnitus vil ulike behandlingsmodeller blir brukt i behandling av tinnitus, og i mange tilfeller vil en kombinasjon gi god effekt.
Alle modeller innen tinnitusbehandling baserer seg på en nevrofysiologisk forståelse av tinnitus og tinnitusmekanismer. Grunnlaget for den nevrofysiologiske forståelsen av tinnitus ble lagt allerede tidlig på 1980-tallet.
Fram til da hadde fokuset vært på en psykoakustisk beskrivelse av tinnitus, som fokuserte på styrke og karakter av tinnitus. Denne var i liten grad relatert til alvorlighetsgrad av tinnitus eller grad av tilleggsplager. Tinnitussignalets styrke eller art var altså ikke alene avgjørende for om en pasient var plaget av sin tinnitus eller ikke.
Flere observasjoner skapte tvil om at mekanismene for plagsom tinnitus bare var knyttet til øret og hørselsbanene. Studier av kliniske data og forskningsdata tydet på at også andre systemer i hjernen er involvert ved tinnitus. På dette grunnlaget ble det framsatt en "nevrofysiologisk modell for tinnitus" (Jastreboff, 1990).
Den nevrofysiologisk baserte mestringsmodellen har i løpet av de siste 10–20 årene blitt den gjeldende behandlingsformen flere steder i verden. Her i Norge begynte man å praktisere slik behandling i midten av 1990-årene.
Les mer om den nevrofysiologiske forståelsen av tinnitus
Lydbehandling kom inn i behandling av tinnitus allerede tidlig på 1900-tallet, og i dag er lyd en viktig del av alle behandlingsmodeller for tinnitus. I Portland i USA begynte man tidlig på 1970-tallet med en systematisk lydbehandling basert på en analyse av tinnitus. Hovedtanken var å tilføre pasienten den lyden som på en mest mulig effektiv måte gav ham lindring (Vernon,1977). Ideen var at maskeringslyden skulle være sterk nok til å overdøve tinnitus, men ikke så sterk at den kom unødvendig i veien for taleoppfattelse. Fullstendig maskering ble brukt for å lindre pasientens ubehag, men for de fleste pasientene medførte dette bare en midlertidig lindring. I det øyeblikket maskeringslyden ble fjernet, var tinnitus i de fleste tilfeller like hørbar igjen. Tradisjonell maskering blir lite brukt som behandlingsalternativ i dag.
I moderne tinnitusbehandling er lyd svært sentralt, og man kan sørge for lyd på ulike måter. Høreapparat har god effekt på tinnitus når det foreligger et hørselstap, og man har lavere terskel for tilpassing av hørerapparat hos tinnituspasienter enn hos andre. Det kan også tilpasses en lydgenerator som generer lyd som skal lede oppmerksomheten bort fra tinnitus. Lyden bør være nøytral og skal være konstant svak, for å reduserer kontrasten mellom tinnitus og annen lyd. Lydbehandling kan også være bruk av naturlige lyder i omgivelsene som for eksempel musikk og naturlyder.
Psykologisk behandling kan være nødvendig selv om tinnitus ikke er en psykisk lidelse. Mennesker som akutt rammes av tinnitus kan oppleve en krisetilstand der man kan behøve psykologisk hjelp for å komme seg videre. For andre pasienter vil det å leve med tinnitus være en stor belastning og føre til følgeplager som for eksempel depresjon og angst.
Behandlingen baserer seg på at personer med tinnitus ofte har en oppfatning av at de ikke kan unnslippe tinnitus og at den er uforanderlig. Tinnitus blir et faresignal som stimulerer alarmberedskapen i kroppen, og dette fører til at man hele tiden fokuserer på tinnitus – altså en ond sirkel som forsterker opplevelsen av tinnitus. Målet med psykologisk behandling er derfor å bryte den onde sirkelen gjennom en form for mestring eller ”coping”. Dermed minskes irritasjon, sinne og engstelse over tinnitus.
Psykologisk behandling er altså ikke en behandling for tinnitus i tradisjonell forstand, men en prosess hvor man arbeider psykologisk for å få hjernen til å behandle feilsignalet på en mer hensiktsmessig måte. Hvis tinnitus har ført til en alvorlig depresjon vil det ofte være nødvendig med medisinsk behandling før man begynner med terapi. Behandlingen kan gis gjennom psykoterapi, kognitiv terapi, hypnose, individuell samtale eller gruppesamtaler med terapeut. Behandlingen vil kunne gi gode resultater i form av reduksjon i følgeplagene.
Kognitiv terapi ble utviklet i 1970-årene som en behandlingsform for emosjonelle tilstander, som for eksempel depresjon og angst. Behandlingsformen innebærer at man skal identifisere dysfunksjonelle oppfatninger og stadig tilbakevendende negative tanker. Disse negative tankene har oppstått som en reaksjon på viktige hendelser i livet eller som en reaksjon på dagligdagse påkjenninger. I kognitiv terapi lærer pasienten metoder for å utfordre slike tanker, og erstatte katastrofepregede og urealistiske tanker med mer konstruktive tanker.
Tidlig på 1980-tallet begynte forskere og klinikere å utvide anvendelsesområdet for kognitiv terapi til også å gjelde behandling av tinnitus, da basert på at kilden til de problemer tinnituspasienten har ligger i hvordan vedkommende tenker om sin tinnitus. Personen kan ha negative tanker som: ”Hvordan kan jeg klare å leve videre med denne ulyden i ørene?”, ”Jeg blir dårlig i nervene av denne lyden” eller ”Dette er det verste som kan hende noen”. En god mestrer vil tenke annerledes; for eksempel slik: ”Lyden skal ikke skade meg”, ”Den har vært så ille som dette før, men den pleier å bli litt bedre etter en stund” eller ”Hvis jeg gjør noe jeg liker, vil jeg trolig ikke legge merke til den”.
Kognitiv terapi er en tilnærmingsmåte som innebærer tett samarbeid mellom terapeut og pasient. Behandlingsalliansen er sentral, og pasientens engasjement og involvering er avgjørende for et positivt resultat av behandlingen. Sammen identifiserer pasient og terapeut skadelige og feiltaktige tanker, såkalte tankebakterier (K.Williams, 2013). Det er disse tankebakteriene som gjør at tinnitus blir et problem, og at personen blir plaget av sin tinnitus. Deretter skal terapeuten hjelpe pasienten til å utfordre gyldigheten av tankene ved å beskrive dem i lys av hva som faktisk kan skje i fremtiden. Pasienten hjelpes til å bruke slike utfordrende (testende) tanker hjemme i sine vante omgivelser ved hjelp av omhyggelig tilpassede ”oppgaver” mellom hver konsultasjon. Bruk av lyd er en viktig del av kognitiv behandling, og her bruker man naturlige omgivelseslyder som for eksempel: musikk, et åpent vindu, en radio innstilt på sus mellom to kanaler, ventilasjonsanlegg etc. Lyden skal ikke overdøve tinnitus, men brukes for å trene hjerne til å akseptere lyd. I kognitiv terapi fokuseres det litt mindre på selve lyden, og mer på den mentale mestringstreningen.
Ulike medikamenter er prøvd ut i behandling av tinnitus. Ingen av de utprøvde medikamentene har vist seg å ha noen effekt uten at de også har ført til betydelige bivirkninger. Det finnes altså ingen reell medikamentell behandling som kan redusere tinnitus eller få tinnitus til å forsvinne. Derimot kan eksempelvis sovemedisin og midler mot depresjon være til nytte i en begrenset periode for å gi kroppen en sjanse til å hente seg inn og åpne for andre behandlingsmetoder.
Hos et lite mindretall av pasientene har tinnitus en spesifikk organisk årsak, som i noen tilfeller kan behandles kirurgisk og/eller medisinsk. Dette gjelder eksempelvis kjeveleddsproblemer, tinnitus på grunn av forhold i blodårer, klikkende lyder pga. muskelsammentrekninger eller svulster ved skallebasis. Pasienter med Ménières sykdom har sporadisk fått tilbud om symptombehandling med medisiner og kirurgi.
(K.Williams, 2013), (Jastreboff, 1990), (Vernon,1977)
Les om Søvn